Omar la merke til at vennen hans ofte avlyste avtaler og virket stille. Han ville hjelpe, men visste ikke hva han skulle si. En dag inviterte han vennen på en rolig tur. Underveis spurte han hvordan det gikk, og lyttet uten å komme med raske løsninger. Vennen fortalte at han hadde mye å tenke på. Omar spurte hva slags støtte han ønsket, og tilbød seg å møtes igjen. Han forsto at det ikke alltid var nødvendig å ha et svar. Noen ganger var det viktigste å vise at man hadde tid til å lytte og holde kontakten.