Råd om privatøkonomi blir ofte formulert som om alle har de samme mulighetene til å velge. Den enkelte blir oppfordret til å spare, sammenligne priser og planlegge langsiktig. Slike råd kan være nyttige, men de sier lite om situasjoner der nesten hele inntekten allerede går til nødvendige utgifter. I en samtalegruppe beskrev deltakerne svært forskjellige erfaringer. En kunne redusere forbruket ved å avslutte abonnementer, mens en annen ikke hadde noen slike utgifter å kutte. En tredje manglet tid og transport til å handle der prisene var lavest. Gruppen oppdaget at samme råd kunne kreve svært ulike ressurser. Dette betyr ikke at individuelle valg er uten betydning. Det betyr at valg bør forstås i sammenheng med inntekt, tid og forpliktelser. Når et resultat bare forklares med viljestyrke, kan forhold som personen ikke kontrollerer, bli oversett. En mer nyansert samtale om økonomi må derfor romme både ansvar og begrensninger. Den bør undersøke hva som faktisk er mulig, framfor å anta at alle kan følge samme plan. Da blir det lettere å skille mellom en vane som kan endres, og en ramme som trenger andre løsninger.