Da en kommune vurderte å bygge i et grønt område, ble spørsmålet raskt omtalt som en konflikt mellom natur og utvikling. Noen ønsket flere boliger, mens andre brukte området til turer og lek. I diskusjonen ble det tydelig at landskapet hadde flere betydninger enn det som kunne leses av et kart. For en familie var stien en trygg vei til skolen. For en eldre beboer var den et sted å møte andre uten å bruke penger. Planleggerne ba derfor innbyggerne beskrive hvordan området inngikk i hverdagen deres. De undersøkte også ulike plasseringer og om deler av grøntområdet kunne bevares. Ingen løsning var uten kostnader eller tap. Likevel gjorde de konkrete beskrivelsene det lettere å se hvilke hensyn som sto på spill. Saken viste at en debatt kan bli fattigere når den reduseres til to faste leirer. Det betyr ikke at alle interesser kan forenes, men at motsetningene bør undersøkes før de tas for gitt. Et godt beslutningsgrunnlag trenger både kunnskap om naturen og forståelse av stedets sosiale funksjon. Først da blir det mulig å diskutere hva utvikling skal bety for dem som faktisk skal leve der.