I et møte mellom en fagperson og en bruker er kunnskapen ofte ulikt fordelt. Fagpersonen kjenner begrepene og systemet, mens brukeren kjenner sin egen hverdag og sine erfaringer. Dersom bare én av disse formene for kunnskap får plass, kan samtalen bli mindre presis. Samir opplevde dette da en forklaring var teknisk tydelig, men ikke svarte på det han faktisk var bekymret for. Han ønsket å forstå hvordan planen ville påvirke arbeidet og familien hans. Da han sa det, endret samtalen retning. Fagpersonen stilte flere spørsmål og knyttet informasjonen til situasjonen hans. Samir fikk ikke nødvendigvis et enklere svar, men et svar han kunne bruke. Erfaringen illustrerer at tillit ikke bare skapes ved å vise sikkerhet. Den kan også styrkes når usikkerhet blir forklart, og når spørsmål får en tydelig plass. Dette innebærer ikke at all kunnskap er like relevant i enhver situasjon. Det innebærer at beslutninger kan bli bedre når erfaringer og faglige vurderinger møtes. En god samtale trenger derfor både presisjon og nysgjerrighet. Den må kunne romme det fagpersonen vet, og det brukeren trenger å forstå for å delta i sin egen hverdag.