For mennesker som har bodd flere steder, kan spørsmålet om hvor de kommer fra, være vanskeligere enn det først virker. Leila hadde vokst opp i én by, studert i en annen og etablert familien sin i en tredje. Når hun møtte nye mennesker, valgte hun ofte et kort svar, selv om ingen av stedene alene beskrev livet hennes. I en skrivegruppe ble hun bedt om å fortelle om et sted der hun følte seg hjemme. Hun skrev ikke bare om et land eller en by, men om et kjøkken, en bestemt lukt og samtaler med mennesker hun stolte på. Teksten fikk henne til å se at tilhørighet kunne være knyttet til relasjoner og handlinger, ikke bare til geografiske grenser. Samtidig var steder ikke uten betydning. Språk, landskap og erfaringer fra ulike perioder hadde formet hvordan hun oppfattet seg selv. Leila begynte derfor å bruke flere beskrivelser når hun ønsket å forklare bakgrunnen sin. Hun trengte ikke velge én historie for at de andre skulle være gyldige. Erfaringen viser hvordan en enkel kategori kan være nyttig i en kort samtale, men utilstrekkelig når man vil forstå et menneskes sammensatte liv.